En høyreist ridder vender hjem
  Over himmel til himmel på en selvgjort bro
  Fra den endelige tvekamp mot lysets prest
  For nå til sist å gå til ro
  
  Se der i fjellbrisens indre
  Hvor dets liv har søkt ly for en sol
  Som omsider vil mørkne med den evige natt
  Og hindre en verden i (å) blomstre og gro
  
  Se der i øyets satire
  Hvor rester av godhet jages på flukt
  Og vindes vekk i en åpen grav
  Til den siste tenning av lys er slukket
  
  Med kraftige hugg i menneske skaller
  Frydes den rytter i årvåken dis
  Himmelhøyt, vandrende over sin stjerne
  Skottende på en jord dekket i is
  
  Over utallige faldne menn
  Som sådde livets spirende korn
  Streifer han vekk fra den siste krig
  Den mektigste fyrste, den blodige torn